Forsering og dagmulkt etter NS 8407 – kan entreprenøren både få betalt og bli straffet?

I mange byggeprosjekter oppstår en situasjon der byggherren krever at entreprenøren forskyver ressurser eller øker tempoet for å holde ferdigstillelsesdatoen.
Dette kalles forsering, og det er regulert i NS 8407 punkt 31.2.

Men hva skjer hvis entreprenøren faktisk forserer – bruker mer folk, mer tid, og pådrar seg store kostnader – men likevel blir litt forsinket?
Kan byggherren da både måtte betale for forseringen og samtidig kreve dagmulkt?

Svaret er: Ja, det kan faktisk skje – men bare under visse forutsetninger.
La oss se nærmere på hvordan dette fungerer i praksis, og hva NS 8407 egentlig sier.

🔹 Hva er forsering etter NS 8407 punkt 31.2?

NS 8407 § 31.2 sier:

“En endring kan gå ut på at dagmulktbelagte tidsfrister helt eller delvis skal fastholdes, eller at det skal skje omlegging eller forsering.”

Det betyr at byggherren kan pålegge entreprenøren å øke tempoet, omorganisere produksjonen eller sette inn ekstra ressurser for å holde en frist – selv om entreprenøren egentlig hadde hatt krav på fristforlengelse.

En slik forsering regnes som en endring etter kontrakten, og skal derfor behandles som en endringsordre:

• Den må varsles og bekreftes skriftlig.

• Den gir rett til tillegg i vederlag for merkostnadene.

• Den kan også utløse fristforlengelse dersom forseringen ikke fullt ut kan kompensere tapet av tid.

🔹 To typer forsering – pålagt og frivillig

Forskjellen mellom pålagt og frivillig forsering er helt avgjørende:

🔹 Når byggherren krever forsering

La oss ta et praktisk eksempel:

Byggherren endrer tegninger i uke 25, noe som gjør at entreprenøren egentlig har krav på 3 ukers fristforlengelse etter § 24.
Men byggherren sier:

“Vi må likevel holde ferdigstillelsesdatoen – forsér arbeidet og ta igjen tiden.”

Entreprenøren setter da inn flere mannskaper, jobber kveld og helg, og klarer å levere på opprinnelig dato.

✅ Her skal entreprenøren ha tillegg i vederlag for forseringen, fordi byggherren har pålagt en endring i fremdriften.
❌ Byggherren kan ikke kreve dagmulkt, for fristen ble faktisk holdt.

Dette er et rent tilfelle av pålagt forsering etter § 31.2.

🔹 Når entreprenøren ikke rekker det likevel

Men hva hvis entreprenøren – til tross for ekstra innsats – ikke rekker ferdigstillelse i tide?

Her skiller NS 8407 mellom hvem som har skylden for forsinkelsen:

1. Hvis forsinkelsen skyldes byggherren (endring, hindring, dårlig grunnlag, sen adgang osv.):

   • Entreprenøren har krav på fristforlengelse etter § 24.

   • Byggherren kan ikke kreve dagmulkt.

   • Forsering (dersom pålagt) skal likevel betales fullt ut.

2. Hvis forsinkelsen skyldes entreprenøren selv (egen fremdrift, underentreprenører, bemanning osv.):

   • Byggherren kan pålegge forsering etter § 31.2.

   • Entreprenøren skal ha tillegg for selve pålegget, men dagmulkt løper likevel for de dagene som går over ferdigstillelsesfristen.

Dette betyr altså at man kan ende opp med både betaling for forsering og dagmulkt samtidig.

🔹 Hvorfor dette kan skje – og hvorfor det likevel er logisk

Det høres kanskje urettferdig ut: “Hvordan kan jeg få betalt for å forsere – og likevel bli straffet for å bli sen?”

Forklaringen ligger i at forsering og forsinkelse behandles som to forskjellige forhold i kontrakten:

• Forsering er en endring i måten arbeidet utføres på – og byggherren må betale for merkostnaden.

• Dagmulkt er en konsekvens av forsinkelse i ferdigstillelsen – og den ilegges uavhengig av hvorfor byggherren betalte for forsering, hvis forsinkelsen ikke ble hentet inn.

Det er altså fullt mulig at byggherren både:
✅ pålegger forsering (som endring → vederlag til entreprenøren),
og samtidig
⚠️ krever dagmulkt for de dagene entreprenøren likevel overskrider fristen.

🔹 Eksempel fra praksis

Et firma blir forsinket på grunn av egne underentreprenører som leverer sent.
Byggherren frykter at ferdigstillelsen glipper, og pålegger entreprenøren å forsere arbeidet de siste seks ukene.

Entreprenøren dobler mannskapet, får betalt for forseringen – men blir likevel ferdig 10 dager for sent.

Resultatet:

• Entreprenøren får betalt for de ekstra kostnadene ved forsering.

• Byggherren krever dagmulkt for 10 dager.
  Begge deler er riktig etter NS 8407, fordi forseringen var en endring, mens forsinkelsen lå innenfor entreprenørens eget ansvar.

🔹 Hvordan unngå dobbelt-tapet

For å unngå å havne i en situasjon der du både får forseringskostnader og dagmulkt, bør du:

1. Varsle tydelig når forsinkelsen skyldes byggherren (§ 24.1).
   – Du må kreve fristforlengelse skriftlig og dokumentere årsaken.

2. Få skriftlig pålegg om forsering (§ 31.2) – aldri start uten formell bekreftelse.

3. Avklar samtidig i endringsordren at du ikke fraskriver deg retten til fristforlengelse.

4. Dokumentér alle ekstra kostnader (timer, maskiner, overtid, produktivitetstap).

5. Bruk egen kostnadskode for forsering, slik at du kan skille mellom normal fremdrift og merkostnad.

🔹 Kort oppsummert

🔹 Konklusjon

Ja – etter NS 8407 punkt 31.2 og 34.1 kan en entreprenør både få betalt for pålagt forsering og samtidig måtte betale dagmulkt,
dersom forseringen var nødvendig på grunn av entreprenørens eget forhold og man likevel ikke rakk fristen.

Men:
Hvis årsaken til forsinkelsen ligger hos byggherren, eller det foreligger et reelt krav på fristforlengelse etter § 24,
da skal byggherren ikke kunne kreve dagmulkt, selv om han har pålagt forsering.

Nøkkelen ligger i god varsling, dokumentasjon og tydelig kontraktshåndtering.
Uten det havner man fort i den dyreste situasjonen av alle –
der man jobber dobbelt, betaler mer, og likevel taper på sluttoppgjøret.