⚖️ LB-2020-66936: Feilprosjektering i totalentreprise – hvem har ansvaret?

En viktig dom for entrepriseretten og NS 8407-kontrakter

Den 27. januar 2022 avsa Borgarting lagmannsrett dom i saken LB-2020-66936, som omhandlet byggingen av et landbasert fiskeoppdrettsanlegg i Fredrikstad.
Prosjektet ble et prestisjeprosjekt — og senere et lærestykke i totalentreprenørens prosjekteringsansvar, koordinering, og byggherrens risiko for grunnforhold etter NS 8407.

Domstolen måtte ta stilling til et kjernepunkt i norsk entrepriserett:

Når et anlegg svikter fordi fundamenteringen ikke passer til grunnforholdene — hvem sitter da med ansvaret?

Bakgrunnen for tvisten

Fredrikstad Seafoods AS inngikk i 2016 kontrakt med Gråkjær AS om oppføring av et toppmoderne, landbasert oppdrettsanlegg for laks – det første av sitt slag i Norge.
Kontrakten var en totalentreprise basert på NS 8407, med en sum på ca. 71,5 millioner kroner, mens totalinvesteringen for hele prosjektet var på rundt 500 millioner kroner.

Byggherren engasjerte det svenske firmaet Inhousetech AB (senere Göteborgs Grunnundersøkelser AB) som geoteknisk rådgiver (RIG).
Gråkjær hadde samtidig sitt danske morselskap, Gråkjær A/S, som prosjekterende ingeniør.

I forprosjektet ble det konkludert med at grunnen på Øra var leirholdig, men kunne forsterkes ved KC-pæling (kalk-sement-stabilisering). Det ble samtidig advart om at det ville forekomme jevne setninger på 12–20 cm, og at konstruksjonen måtte tåle dette.

Da byggingen startet, oppstod likevel omfattende problemer. Etter at stålspunt ble trukket i februar 2017, oppdaget man sprekker i betongkulverten. Dette avslørte at fundamentene ikke var dimensjonert for de faktiske grunnforholdene.

Tvisten: Feilprosjektering, grunnforhold og heving

Fredrikstad Seafoods mente Gråkjær hadde feilprosjektert og bygget et anlegg som ikke tålte de belastningene grunnen ville gi.
Gråkjær mente derimot at byggherren hadde gitt feil eller ufullstendige opplysninger om grunnen og at KC-pælingen var årsaken til problemene.

Da partene ikke ble enige, krevde Gråkjær sikkerhet for sine krav og stanset arbeidet i juni 2018.
Byggherren svarte med å heve kontrakten og fullføre prosjektet med andre entreprenører.

Dermed stod retten overfor tre hovedspørsmål:

1. Hvem hadde ansvaret for prosjekteringsfeilen?

2. Var hevingen rettmessig?

3. Hadde byggherrens rådgiver (Inhousetech) noe ansvar?

Rettsprosessen og kostnadene

Saken ble først behandlet i Fredrikstad tingrett over hele 27 rettsdager (!), og senere anket til Borgarting lagmannsrett, som brukte 25 rettsdager.
Totale prosesskostnader for partene beløp seg til flere titalls millioner kroner – og dommen ble senere stående etter at Høyesterett nektet anke fremmet (HR-2022-1214-U).

Lagmannsrettens vurdering

1. Hvem har risikoen i totalentreprise?

Retten slo fast at etter NS 8407 har totalentreprenøren det fulle ansvaret for prosjektering og utførelse.
Gråkjær hadde derfor risikoen for at fundamentene måtte være egnet til grunnforholdene.

Selv om byggherren hadde ansvar for å opparbeide grunnen, var det ingen feil eller avvik fra de geotekniske opplysningene Gråkjær fikk.
Grunnforholdene var slik entreprenøren hadde grunn til å regne med.

Lagmannsretten konkluderte derfor med at prosjekteringsfeilen lå hos totalentreprenøren, ikke byggherren.

2. Koordineringsplikt og informasjonsutveksling

Gråkjær forsøkte å skyve deler av ansvaret over på byggherren gjennom henvisning til NS 8407 punkt 8.2 – koordineringsplikt, men retten avviste dette.

Koordineringsplikten kunne ikke brukes til å endre det grunnleggende ansvarsforholdet: totalentreprenøren bærer risikoen for feil i egen prosjektering, også når det gjelder å forstå og anvende geotekniske rapporter.

3. Heving av kontrakten

Når Gråkjær stanset arbeidene fordi Fredrikstad Seafoods ikke ville stille sikkerhet for entreprenørens krav, mente retten at dette var uberettiget.
Sikkerhetskravet hadde ikke grunnlag i kontrakten, og stansen utgjorde dermed et vesentlig mislighold.

Fredrikstad Seafoods’ heving ble derfor vurdert som berettiget.

4. Inhousetech (RIG) sitt ansvar

Lagmannsretten fant ingen feil eller uaktsomhet hos Inhousetech.
De hadde levert forsvarlige og faglig korrekte geotekniske råd.
At entreprenøren ikke forsto eller tok hensyn til rapportene, kunne ikke legges RIG til last.

Dermed ble Inhousetech og deres forsikringsselskap IF frifunnet.

Dommens resultat

Lagmannsretten snudde tingrettens dom på flere punkter.
Gråkjær ble dømt til å dekke merkostnader, forsinkelser og ferdigstillelseskostnader etter heving.

Selv om dommen ikke offentliggjør et nøyaktig totalbeløp i erstatning, viser dokumentasjonen at tvisten gjaldt summer i hundremillionersklassen.
Bare kontraktsverdien, tilleggsarbeider og driftstap utgjorde krav på over 125 millioner kroner.

Juridiske hovedpunkter i dommen

Betydning for bygge- og anleggsbransjen

Denne dommen er blitt et viktig rettspraksis-punkt for tolkning av NS 8407.
Den tydeliggjør flere sentrale forhold:

1. Totalentreprenørens prosjekteringsansvar er reelt og omfattende.
   Det hjelper ikke å skylde på byggherrens rapporter dersom entreprenøren selv ikke tilpasser prosjekteringen til faktiske forhold.

2. Koordineringsplikten fritar ikke entreprenøren for ansvar for egne feil.

3. Stans i arbeid må ha tydelig hjemmel. Urettmessig stans kan gi byggherren hevingsrett – med store økonomiske konsekvenser.

4. Byggherrens rådgivere (RIG, RIB) må levere korrekt faglig grunnlag, men har ikke ansvar dersom entreprenøren unnlater å bruke det riktig.

Konklusjon

Dommen i LB-2020-66936 viser med all tydelighet hvor høye krav som stilles til profesjonell prosjektering og risikostyring i totalentrepriser.

Gråkjær tapte fordi de ikke hadde sikret at fundamentene passet til grunnen, selv om opplysningene var gitt.
For aktører i bygge- og anleggsbransjen understreker saken viktigheten av å:

• analysere alle geotekniske data grundig,

• ha klare grensesnitt mellom prosjektering og utførelse,

• dokumentere kommunikasjon mellom fag, og

• følge standardkontraktene nøyaktig.

I totalentrepriser kan ikke ansvar delegeres bort – det må prosjekteres riktig fra starten av.